Da jeg måtte omplassere Esse Hihassa lurte jeg på om jeg skulle vente 1 år til neste gang. Men, da det tar ca. 1 år før man kan begynne å trene agillity valge jeg å skaffe meg hund litt kjappere enn tenkt. Jeg skulle nå gå for litt mere hund til mitt bruk, det vil si ikke jakt. For å si det sånn så skulle jeg aldri i verden ha bordercolli, ikke flatcoted retriver og den skulle ikke være svart. Hva gjør vi da? Får i en miks av alle de 3 tingene. Skulle ha tispe og helst bittelitt eldre enn helt baby. Da ble det Kita som kom i hus.
Kita kom til meg når hun var 5,5 måneder. Inntil da hadde hun bodd i Lakselv. Tok en sjangs og fikk henne sendt via fly usett. Spenningen var stor da jeg skulle hente henne på Stjørdal flyplass. Så jo for meg en valp på 5,5 mnd. Hun var mye større enn jeg hadde forventet meg, har kanskje vokst 1-2 cm i høyden etter at hun kom til oss. Hadde ordnet meg med 1 uke fri når hun kom. I utgangspunktet så var jeg litt småsyk og ble fort sliten, angret meg kanskje litt akkurat da, men bestemte meg for at dette skulle jeg klare. Det tar jo ca. 1/2 år før du ser hvordan hunden blir etter min mening, så å gi opp etter en uke er bare tøv. Var nok en omstilling for henne å plutselig skulle flytte til nytt hjem og der bli en gruppe av 3 hunder. Litt stress i kroppen som ikke begynte å roe seg før den første løpetiden kom.
La veldig vekt på omgang med masse andre hunder og miljøtrening i denne perioden. Hennes eneste minus er vel at gjetebehov er trigget mot biler. Generelt så er jo alt som rører på seg spennende. Har dog fått trent det på et lavere nivå slik at jeg kan gå på fortau med henne, bare det ikke er for nært inntil veien. På vanlig vei så kjører de fort og det er vanskelig å holde konsentrasjonen på meg.
Når løpetiden var ferdig så begynte jeg å trene mer strukturer med henne, da rettet mot agility. Valgte å sterilisere hene da jeg hadde ikke tenkt å sette på henne noen valpekull og vi har 2 hannhunder. Denne peridoen etter steriliseringen taklet hun ganske bra synes jeg, litt mere masete grunnet mindre trim og trening. Skal jo være rolig etterpå. Mens å måtte hun fjerne en tann som hadde brukket og man så nerven. Tror vi begge 2 var glade når det meste var over og vi kunne begynne å trimme og leke med andre hunder igjen i juleuka. Det gjorde godt for Kita det.
Nå er vi i full gang med trim som før, lange turer i frihet i marka. Trening og kurs er planlagt fremover. Målet er å konkurrere med henne i løpet av sommeren/høsten. Treningsmessig så kunne jeg ikke fått bedre hund. Hun elsker å jobbe. Nå når stresset fra sterilisering og fjerning av tann har begynt å gå over helt, så ser jeg hennes jobbvilje og kapasitet. Får vi det ikke til kan jeg ikke skylde på hunden, da er det treneren jeg må skylde på. MEG SELV. Og ikke minst grunnet mere aktivitet er hun også mye roligere inne.
Kitas verden 